Bare 2 dager til julaften. Hva er det med dagene før jul? De tar springfart og spinner avgårde fortere enn en stakkar klarer å henge med. På siste oppløpsside tar de en Northug, og jeg faller helt av lasset. Men karrer meg da til mål, i grei stil og julestemninga på topp. Jeg har fått avgårde alle julekortene. Om de kommer fram til mottakeren i tide, er en annen sak. Julegavene er nesten i havn. Joda, jeg gir julegaver. Synes det er en fin skikk, og så lenge det er barn i familien, så synes jeg de skal få oppleve gleden ved å få og gi. Jeg tenker det ligger en slags læring i det også. Lære å ta i mot gaver, sette pris på dem, føle det å bli sett, noen som planlegger og forbereder en overraskelse. Jeg tror barn blir rause av å få julegaver. De vil gjerne gi selv også, lage noe, glede noen. Så er det opp til oss voksne å begrense omfanget, lære dem å dele.
Det er tanken som teller.
Baking har det også blitt. Det ligger to deiger igjen, så blir utfordringen om de blir bakt eller lagt i fryseboksen til en annen anledning, påska f.eks. Time will show. Jeg har enda to dager å gjøre på, og jula varer helt til påske.
I kveld har jeg lyst å gå på konsert i Oslo Domkirke, men julegrøt med min kjære familie trekker mest, så da blir det det. I dagens 18 kuldegrader er det bare å kle seg med ull innerst, lue, votter og skjerf, ta seg en kopp kakao med krem og nyte de deilige førjulsdagene som er igjen. Og, ikke minst nyte at: SOLA HAR SNUDD!
onsdag 22. desember 2010
mandag 20. desember 2010
Solsnuerdag
Så er atter en høst og førjulsvinter tilbakelagt. For meg begynner våren 22.desember, dagen etter vintersolverv, eller solsnuerdagen. I følge Moss Avis, og sikkert andre sikre kilder, som det heter, er dagen i dag, altså dagen før snudagen, 12 timer og 37 minutter kortere enn ved sommersolverv. Ja, takk, jeg har merket det. Mørkt om morgenen, et slit å få opp øynene og karre seg ut av senga, mørkt om kvelde når jeg kommer hjem.
Noe av det beste lesestoffet jeg har om morgenen er baksida på Moss Avis. Der står det nemlig angitt i egen spalte hvor mye dagen blir lengre. Den øker med ca 1 minutt i slengen. Det er jo helt usynlig i lange tider, men bare vissheten om mere lys pr. dag, gir meg vårfornemmelser.
Nedtellingen er begynt, om 3 mnd er det langt ut i mars, og da er det i hvertfall vår.
Rart at man skal være så opphengt i lys og mørke. Men det er ikke så veldig rart egentlig. Hva skjer i naturen f.eks. Bjørnen går i hi, alt hviler og samler krefter til ny innsats til våren. Tror jeg er i slekt med bjørnen, for jeg har bare lyst å gå i hi og sove meg gjennom vinteren.
Men det kan jeg altså ikke.
Og nå er det bare noen få dager til jul. Vi har vært gjennom alle adventslystenningene med ønsker om fred på vår jord. Tent lys for glede, håp og lengsel.
Har enda en del faste ting igjen å gjøre før jul, men tar det hele med knusende ro. Jeg rekker det jeg rekker, og jul blir det uansett.
Etterpå er det ut med jula og inn med våren, umiddelbart.
Noe av det beste lesestoffet jeg har om morgenen er baksida på Moss Avis. Der står det nemlig angitt i egen spalte hvor mye dagen blir lengre. Den øker med ca 1 minutt i slengen. Det er jo helt usynlig i lange tider, men bare vissheten om mere lys pr. dag, gir meg vårfornemmelser.
Nedtellingen er begynt, om 3 mnd er det langt ut i mars, og da er det i hvertfall vår.
Rart at man skal være så opphengt i lys og mørke. Men det er ikke så veldig rart egentlig. Hva skjer i naturen f.eks. Bjørnen går i hi, alt hviler og samler krefter til ny innsats til våren. Tror jeg er i slekt med bjørnen, for jeg har bare lyst å gå i hi og sove meg gjennom vinteren.
Men det kan jeg altså ikke.
Og nå er det bare noen få dager til jul. Vi har vært gjennom alle adventslystenningene med ønsker om fred på vår jord. Tent lys for glede, håp og lengsel.
Har enda en del faste ting igjen å gjøre før jul, men tar det hele med knusende ro. Jeg rekker det jeg rekker, og jul blir det uansett.
Etterpå er det ut med jula og inn med våren, umiddelbart.
mandag 6. desember 2010
FRAMSNAKKING
Så er 2. søndag i advent avviklet. Denne gangen tente vi lys for glede og håp. Jeg synes Inger Hagerups 4 små adventsvers sier så utrolig mye. Hun favner de aller vesentligste og grunnleggende verdier i et menneskeliv i disse enkle linjene. Neste gang vi tenner lys er det for lengsel og aller sist for fred "på denne vår lille jord", tror jeg det heter. Hva mere er det egentlig det hele handler om?
Jeg blir i hvertfall veldig tankefull i disse førjulsdagene og ser på alt og alle rundt meg i lys av disse 4 "adventsbegrepene".
I det siste har det dukket opp et nytt ord i vårt vokabular. Det er ordet framsnakking, som er det motsatte av baksnakking. Ordet har fått en egen gruppe på Facebook og har over 140 000 medlemmer. Ordet har blitt brukt i mange offentlige sammenheng, bl.a. av kronprinsen som framsnakket sin søster ved en anledning. Det er besluttet at ordet skal inn i ordboka, i 2014 visstnok. Det kan vel aldri erstatte begrepet baksnakking, men jeg tror vi alle har veldig mye å gå på når det gjelder å lære framsnakking. Praktisere det aktivt i alle sammenhenger. Peke på det som er konstruktivt og bra, ære den som æres bør, dele egne og andres suksesser, gi ros og oppbakking istedet for kritikk eller taushet. Jeg tror vi kan få et rausere og mere inkluderende samfunn ved å praktisere framsnakking aktivt.
Så tenker jeg at når det skal skje en forandring, når jeg ønsker en forandring, så må jeg begynne med meg selv. Slik jeg vil at andre skal være mot meg, må jeg være mot dem. Grei og allmenngyldig regel som er kjent i de aller fleste kulturer.Jeg vil også vri litt på dette og si: Slik jeg vil at andre skal være mot meg, må jeg også være mot meg selv...og andre.
Det må jo innebære at jeg skal framsnakke meg selv. Tør jeg det da? Skal jeg tørre å si noe om hva jeg er god til? Vet jeg det selv, eller er jeg avhengig av at andre forteller meg det?
Jeg tenker også at framsnakking er en måte å kommunisere på, en måte å løfte hverandre opp og fram på, gjøre hverandre gode, sammen. Da oppstår det en trygghet og en sikkerhet som fører til at framsnakking blir naturlig. Det som må sies, hvis det må sies da, kan sies direkte til den det gjelder og trenger ikke omveien om baksnakking. Tenk å kunne få det til. Skal vi forsøke? Jeg har lyst, men regner ikke med å lykkes ved første forsøk. Jeg har heldigvis noen små arenaer der jeg kan øve meg, sammen med mennesker som jeg føler meg helt trygg på, at de vil forsøke å forstå, at de lytter med godøret. Jeg vil erklære 2011 for Framsnakkingsåret, og så begynner jeg med meg selv. Hjelp meg.
Ettersom bloggen heter mosseugla så betyr det at jeg bor i Moss og prøver så godt jeg kan å følge med på det som skjer i lokalmiljøet. Det skjer mye.
Jeg vil framsnakke 5. klasse på Øreåsen skole i Moss. Der har de innført noe som heter omvendt julekalender. Det innebærer at barna gir gaver, istedet for å få, som er det vanlige. De gjør tjenester som f.eks. gå ærend, hjelper til hjemme, mer enn "pliktene" og betalingen de får går til SOS- barnebyer. Tenk for en unik anledning til å lære om medmenneskelighet, solidaritet, se andre. Et flott tiltak og stor ære til lærere som har satt i gang dette, eller var det kanskje barna selv. Dette gir håp for framtida.
Ha en fortsatt fin adventstid, med håp, glede, lengsel og fred.
Jeg blir i hvertfall veldig tankefull i disse førjulsdagene og ser på alt og alle rundt meg i lys av disse 4 "adventsbegrepene".
I det siste har det dukket opp et nytt ord i vårt vokabular. Det er ordet framsnakking, som er det motsatte av baksnakking. Ordet har fått en egen gruppe på Facebook og har over 140 000 medlemmer. Ordet har blitt brukt i mange offentlige sammenheng, bl.a. av kronprinsen som framsnakket sin søster ved en anledning. Det er besluttet at ordet skal inn i ordboka, i 2014 visstnok. Det kan vel aldri erstatte begrepet baksnakking, men jeg tror vi alle har veldig mye å gå på når det gjelder å lære framsnakking. Praktisere det aktivt i alle sammenhenger. Peke på det som er konstruktivt og bra, ære den som æres bør, dele egne og andres suksesser, gi ros og oppbakking istedet for kritikk eller taushet. Jeg tror vi kan få et rausere og mere inkluderende samfunn ved å praktisere framsnakking aktivt.
Så tenker jeg at når det skal skje en forandring, når jeg ønsker en forandring, så må jeg begynne med meg selv. Slik jeg vil at andre skal være mot meg, må jeg være mot dem. Grei og allmenngyldig regel som er kjent i de aller fleste kulturer.Jeg vil også vri litt på dette og si: Slik jeg vil at andre skal være mot meg, må jeg også være mot meg selv...og andre.
Det må jo innebære at jeg skal framsnakke meg selv. Tør jeg det da? Skal jeg tørre å si noe om hva jeg er god til? Vet jeg det selv, eller er jeg avhengig av at andre forteller meg det?
Jeg tenker også at framsnakking er en måte å kommunisere på, en måte å løfte hverandre opp og fram på, gjøre hverandre gode, sammen. Da oppstår det en trygghet og en sikkerhet som fører til at framsnakking blir naturlig. Det som må sies, hvis det må sies da, kan sies direkte til den det gjelder og trenger ikke omveien om baksnakking. Tenk å kunne få det til. Skal vi forsøke? Jeg har lyst, men regner ikke med å lykkes ved første forsøk. Jeg har heldigvis noen små arenaer der jeg kan øve meg, sammen med mennesker som jeg føler meg helt trygg på, at de vil forsøke å forstå, at de lytter med godøret. Jeg vil erklære 2011 for Framsnakkingsåret, og så begynner jeg med meg selv. Hjelp meg.
Ettersom bloggen heter mosseugla så betyr det at jeg bor i Moss og prøver så godt jeg kan å følge med på det som skjer i lokalmiljøet. Det skjer mye.
Jeg vil framsnakke 5. klasse på Øreåsen skole i Moss. Der har de innført noe som heter omvendt julekalender. Det innebærer at barna gir gaver, istedet for å få, som er det vanlige. De gjør tjenester som f.eks. gå ærend, hjelper til hjemme, mer enn "pliktene" og betalingen de får går til SOS- barnebyer. Tenk for en unik anledning til å lære om medmenneskelighet, solidaritet, se andre. Et flott tiltak og stor ære til lærere som har satt i gang dette, eller var det kanskje barna selv. Dette gir håp for framtida.
Ha en fortsatt fin adventstid, med håp, glede, lengsel og fred.
mandag 29. november 2010
1. SØNDAG I ADVENT
Så er "karusellen" i gang, fram mot jul, og den snurrer fortere og fortere jo nærmere jul vi kommer. Hos meg er nedtellinga til "sola snur" begynt. Det er nemlig bare 22 dager til den begivenheten. Dagen er nå 11 timer og 56 minutter kortere enn ved sommersolverv, står det i Moss Avis. Kortere og dermed mørkere skal den bli. Et ufravikelig og alltid tilbakevendende faktum, som jeg virkelig kan styre min begeistring for.
Oppstarten på adventstida har vært flott. Torsdag løp jeg som en hjort fra togstasjonen i hjembyen og opp i Møllebyen, der som nevnt i forrige innlegg, handelsstanden snurra i gang kjøpekarusellen. De gjorde det med å arrangere fakkeltog gjennom byen, med barnekoret "Øresus" i bresjen. Der deltok et av mine små barnebarn, og da løper Bestemor gjennom byen, alt hva remmer og tøy kan holde, selv om hun i prinsippet er høyst betenkt når det gjelder kjøpefesten før jul.
Vi møttes, flere fra familien, og toget avgårde med fakler høyt hevet, røde neser og frosne kinn i bitende nordavind. Fikk høre mye vakker "og vi tenner våre lykter når det mørkner......osv" gjennom byen. Men tilbake til prinsipper. De blir bare bokstaver på et papir når det innebærer at noen av barnebarna deltar. Da sier Bestemor ja, ja, og kommer løpende. Det er vel forunderlig hvordan de små griper tak i noe rundt hjertet slik at alt uvesentlig lukes bort, og selve opplevelsen; å se og høre en av de små synge, se smilet og vinking når hun får øye på oss fra familien. Det er verdt både løping fra stasjonen og div.brudd på prinsipper.
Lørdag var det kjøttrullsying på programmet. Da møttes kvinner i familien med alle ingredienser til julens kjøttrull under armen. Vi møtes for å holde i hevd eldgamle tradisjoner fra den tiden da alt man trengte måtte man lage selv. Det går fint an å kjøpe ferdiglaget kjøttrull, men den er ikke halvparten så god som den hjemmelagde, og ikke har vi det så morsomt når vi kjøper som når vi lager.Mye latter, litt godmodig småkrangel, masse historier, mat, kaffe og helt barne- og mannefritt. Dette er kvinners domene. Så da er kjøttrullen i hus og skal kokes lillejuleaften, presses natt til juleaften, småsmakes på juleaften, på den hjemmelagde julekaka med masse rosiner i og godt smør på. Jeg får vann i munnen ved tanken. Offisiell åpning til førstejuledagsfrokosten.
Søndag var det en liten tur på Husflidslagets julemesse der svigerdatter deltok og solgte produkter over all forventning. Driftige damer ....og to herrer hadde lagd utrolig masse fint til årets høydepunkt.
Adventspynten ble gravd fram (jeg synes ikke det er så lenge siden jeg pakket den sammen og satte den i boden) og hengt opp. Nissehuset fikk jeg hjelp av de aller minste til å bestemme hvor skulle stå. Det ble så fint. Så var det søndagsmiddag for glade gjester, "Så tenner vi ett lys i dag, vi tenner det for glede....", kaffe med lefser til, og snøen som dalte vakkert ned i skjul. Absolutt en fin og god start på adventstiden. Det kommer til å gå massevis av levende lys og kongerøkelse i denne tiden. I morges kjøpte jeg 3 amarylliser på Oslo S.,til julevinduene. De blomstrer til jul, ble jeg lovt, og jeg gleder meg.
Oppstarten på adventstida har vært flott. Torsdag løp jeg som en hjort fra togstasjonen i hjembyen og opp i Møllebyen, der som nevnt i forrige innlegg, handelsstanden snurra i gang kjøpekarusellen. De gjorde det med å arrangere fakkeltog gjennom byen, med barnekoret "Øresus" i bresjen. Der deltok et av mine små barnebarn, og da løper Bestemor gjennom byen, alt hva remmer og tøy kan holde, selv om hun i prinsippet er høyst betenkt når det gjelder kjøpefesten før jul.
Vi møttes, flere fra familien, og toget avgårde med fakler høyt hevet, røde neser og frosne kinn i bitende nordavind. Fikk høre mye vakker "og vi tenner våre lykter når det mørkner......osv" gjennom byen. Men tilbake til prinsipper. De blir bare bokstaver på et papir når det innebærer at noen av barnebarna deltar. Da sier Bestemor ja, ja, og kommer løpende. Det er vel forunderlig hvordan de små griper tak i noe rundt hjertet slik at alt uvesentlig lukes bort, og selve opplevelsen; å se og høre en av de små synge, se smilet og vinking når hun får øye på oss fra familien. Det er verdt både løping fra stasjonen og div.brudd på prinsipper.
Lørdag var det kjøttrullsying på programmet. Da møttes kvinner i familien med alle ingredienser til julens kjøttrull under armen. Vi møtes for å holde i hevd eldgamle tradisjoner fra den tiden da alt man trengte måtte man lage selv. Det går fint an å kjøpe ferdiglaget kjøttrull, men den er ikke halvparten så god som den hjemmelagde, og ikke har vi det så morsomt når vi kjøper som når vi lager.Mye latter, litt godmodig småkrangel, masse historier, mat, kaffe og helt barne- og mannefritt. Dette er kvinners domene. Så da er kjøttrullen i hus og skal kokes lillejuleaften, presses natt til juleaften, småsmakes på juleaften, på den hjemmelagde julekaka med masse rosiner i og godt smør på. Jeg får vann i munnen ved tanken. Offisiell åpning til førstejuledagsfrokosten.
Søndag var det en liten tur på Husflidslagets julemesse der svigerdatter deltok og solgte produkter over all forventning. Driftige damer ....og to herrer hadde lagd utrolig masse fint til årets høydepunkt.
Adventspynten ble gravd fram (jeg synes ikke det er så lenge siden jeg pakket den sammen og satte den i boden) og hengt opp. Nissehuset fikk jeg hjelp av de aller minste til å bestemme hvor skulle stå. Det ble så fint. Så var det søndagsmiddag for glade gjester, "Så tenner vi ett lys i dag, vi tenner det for glede....", kaffe med lefser til, og snøen som dalte vakkert ned i skjul. Absolutt en fin og god start på adventstiden. Det kommer til å gå massevis av levende lys og kongerøkelse i denne tiden. I morges kjøpte jeg 3 amarylliser på Oslo S.,til julevinduene. De blomstrer til jul, ble jeg lovt, og jeg gleder meg.
onsdag 24. november 2010
1 MND. TIL JUL
I dag er det nøyaktig 1 mnd til juleaften. Rart å tenke på, for jeg vet ikke hvor høsten har blitt av denne gangen.
I morgen åpner julegatene her i Moss, og handelstanden smeller av startskuddet for årets kjøpefest. Noen av oss vil betegne julehandelen som høydepunktet for overforbruk. Det blir hevdet at hvis hele verden hadde hatt et slikt forbruk som vårt, måtte vi hatt minst 3 jordkloder til for å dekke behovet for naturressurser som kreves for å produsere og transportere produktene vi skaffer oss (Moss Avis 24.11.)
Det er innstiftet en dag som heter "Kjøpefri dag". I år er det lørdag den 27.11. Kanskje vi kan bruke den dagen til å pønske ut alternative julegaver, utfordre kreativiteten.
Vi trenger jula, hvert år. Et velkomment avbrekk i ei svart årstid. Fylle livet med gode opplevelser, masse lys, gode lukter, farger, hyggelige samvær med familie, venner, kollegaer, sistnevnte på hyggelige juleavslutninger før jul. Mange nydelige musikkopplevelser på julekonserter.
Jul er herlig, men jeg vil slå et slag for en annen slags jul enn den handelsstanden legger opp til, der hovedbudskapet tydeligvis er: Shop till you drop!
Jeg vet ikke om jeg klarer å gjennomføre de gode forsettene, men i min familie er det ihvertfall enighet om at vi vil forsøke. Hvis vi vil forandre noe, må vi begynne med oss selv. Det er en god start.
I morgen åpner julegatene her i Moss, og handelstanden smeller av startskuddet for årets kjøpefest. Noen av oss vil betegne julehandelen som høydepunktet for overforbruk. Det blir hevdet at hvis hele verden hadde hatt et slikt forbruk som vårt, måtte vi hatt minst 3 jordkloder til for å dekke behovet for naturressurser som kreves for å produsere og transportere produktene vi skaffer oss (Moss Avis 24.11.)
Det er innstiftet en dag som heter "Kjøpefri dag". I år er det lørdag den 27.11. Kanskje vi kan bruke den dagen til å pønske ut alternative julegaver, utfordre kreativiteten.
Vi trenger jula, hvert år. Et velkomment avbrekk i ei svart årstid. Fylle livet med gode opplevelser, masse lys, gode lukter, farger, hyggelige samvær med familie, venner, kollegaer, sistnevnte på hyggelige juleavslutninger før jul. Mange nydelige musikkopplevelser på julekonserter.
Jul er herlig, men jeg vil slå et slag for en annen slags jul enn den handelsstanden legger opp til, der hovedbudskapet tydeligvis er: Shop till you drop!
Jeg vet ikke om jeg klarer å gjennomføre de gode forsettene, men i min familie er det ihvertfall enighet om at vi vil forsøke. Hvis vi vil forandre noe, må vi begynne med oss selv. Det er en god start.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)